Mange kommuner opplever at hytteeiere ønsker å bosette seg fast på hytta si. Det er det både teknisk og rettslig sett mulig å få til. Men det er feller som en bør være klar over.

I plan- og bygningsretten kalles hytter for fritidsbolig. Vanlige hus som bebos året rundt kalles helårsbolig eller bare bolig. Skal en endre på hyttestatusen, må en søke bygningsetaten i kommunen om bruksendring. Behandlingstiden er normalt på 12-16 uker, men mange kommuner er raskere. En søknad utløser plikt til å betale behandlingsgebyr, og disse varierer fra kommune til kommune.

Kommunen kan bare gi tillatelse til bruksendring til helårsbolig dersom lovens vilkår for nye boliger er oppfylt. Det er i korte trekk

• Planen viser at det er lov med boliger der
• Boligen har god nok infrastruktur, som vei, vann og avløp
• Boligen holder dagens krav til boliger, som isolering, lekeplasser, brannsikkerhet mm.
  
  

Dersom planen viser at området er et hytteområde, vil en søker altså i utgangspunktet få nei. Men etter plan- og bygningsloven § 19-2 kan en søke dispensasjon, altså unntak. Vilkåret er at unntaket ikke setter hensynene bak planen vesentlig til side og at ulempene er få. Det vil nok da være lettere å få ja om hytta er ganske ny og ligger i et tettbygd hytteområde. Mange hyttekommuner er positive til slike bruksendringer. Dette skyldes ofte at det er lokal boligmangel, og at kommunen da får skatteinntektene.

En ting en må tenke på, er at folkeregisterloven krever at en registrerer seg som fast bosatt der en faktisk er mesteparten av tiden. Mange kommuner krever dette som et vilkår for å gi brukstillatelse – da får de nemlig skatteinntektene. Men det betyr og at viktige velferdstjenester nå gis i den nye hjemkommunen; alt fra skoleplass til fastlege regnes ut fra der du er folkeregistrert. Og det er normalt ikke lov å splitte opp familien på to boliger; ektefeller og barn bor normalt sammen.

Skattespørsmålene overses ofte når en melder flytting. Hytta står som regel i skatteoppgjøret (ligningen) med 30% av verdien, og boligen med 25%. Men beholder en to boliger, er reglene slik at da spretter ligningsverdien for bolig nr 2 opp til 90 %. Dersom bolig nr 2 er dyrere enn nr 1, noe som ofte er tilfelle når den ligger i byen, kan en altså få økt formuesskatt.

Det er nok mange som antar at det å få hytta omregistrert til helårsbolig utløser strømstøtte, i alle fall inntil grensen på 5000 kWh i måneden. Etter dagens regler stemmer trolig dette. Men reglene er omdiskutert i det politiske miljøet, og kan lett bli endret. Det har Stortinget full anledning til å gjøre.

Det er videre sterke signaler om at Statsforvalteren, som er statens lokale representant i regionene, mener at helårsboliger ikke bør ligge i et hyttefelt. Dette gjelder særlig der det er lang bilveg til vanlige sentrumstjenester som skole og butikker. De har derfor begynt å si at kommunene bør nekte  bruksendringer, og har signalisert at de ønsker å klage på vedtakene om kommunen gir tillatelser i stort omfang. Vi som jobber med dette er ikke sikker på at de sentrale bygningsmyndighetene er helt enige i dette, og det er forskjeller mellom ulike regioner.

Det er altså langt fra sikkert at bruksendring av hytta til helårsbolig er enkelt og greit. Det kan derfor være lurt å prate med en advokat som har erfaring med dette temaet.
 

Trær og busker
Naboloven har regler for dette: i korte trekk kan en ikke ha et tre nærmere nabogrensen enn en tredjedel av høyden. Dermed kan man en meter fra grensen maks ha et tre på meter, to meter fra grensen kan det være seks meter og så videre. Men dersom det er «gode grunner» for å likevel ha treet, kan det likevel for stå. Grunner som er godtatt av domstolene er nødvendig skygge, ly for vind, hindring av innsyn og naturmangfold. Det er altså en «gummi»-bestemmelse. Merk en ting: en har ikke lov å selv hugge ned trær inne på annen manns grunn; er naboene uenige, må en til retten.

Byggverk
Etter plan- og bygningsloven skal hus og andre bygg ha en avstand til nabogrense på minst fire meter. Men mindre ting kan stå inntil en meter, som garasjer, levegger og plattinger. Mindre levegger og gjerder kan stå i grensen. Er det ikke ført opp lovlig, kan kommunen gi pålegg om fjerning.

Veiretter og andre rettigheter
Rett til å ha vei over en annens tomt er ganske vanlig. En slik rett kalles servitutt, og styres av servituttloven. Rettigheten er som regel tinglyst og notert i grunnboka, og har tomta di gitt naboen en slik rett, må den respekteres. Men loven sier at rettigheten må brukes på en tilbørlig måte. En bruker må altså ta hensyn til den som eier grunnen. Gjør den ikke det, kan eieren av grunnen kreve at bruksretten blir endret, for eksempel ved at veien som støyer mye får en ny trase eller grusdekke.

Støy fra bedrifter
Næringsdrivende må følge folkehelselovens regler om miljørettet helsevern. Bråkete bedrifter kan derfor få pålegg om å dempe støy. Det er som regel kommunens miljøetat eller kommunelegen som kan gi slike pålegg.

Støy fra private
Støy er ikke ukjent. I et borettslag kan styret fastsette ordensbestemmelser og kaste ut synderen om disse brytes. Skjer støyen på en helligdag, kan faktisk politiet gripe inn, men de har som regel for mye å gjøre til å kunne gripe inn. Hva gjør en da?
Da er den en ganske fin, nesten Kardemommelov-aktig regel i naboloven, eller grannelova som den heter på nynorsk. Der er det i § 2 gitt følgende regel:

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

Ordet «uturvande» er et gammeldags ord for unødvendig. Loven sier altså at unødvendige ting må naboer holde seg for gode til, særlig om de er farlige.
Hva som er lovlig på stedet må vurderes veldig konkret, og en viktig rettesnor er hva en normalt bruker området til. En nabo som bosetter seg ved siden av en skole må forvente at unger leker, en som har en bondegård som nabo at bonden sprer møkk, og den som bor rett ovenfor en pub i sentrum av byen eller tettstedet kan nok ikke klage på musikk og ståk klokken 12 på en lørdag.

Men om fabrikken på nabotomta lager ufarlige men illeluktende gasser som lett kunne vært fjernet, naboen har høylytte fester midt i uken, eller nabotomta brukes til å brenne gamle bildekk, vil nok retten anse det som i strid med loven. Da kan en gå til retten å få den til å pålegge naboen å rette forholdet, stanse bruken, eller betale erstatning for økonomisk tap ulempen medfører.

Hva kan advokaten bistå med?
Ofte tror folk at det finnes en offentlig etat for alt, og at de og politiet kan hjelpe. Sannheten er at i de aller fleste saker avviser de blant å ta tak i privatrettslige tvister. Da må en ordne opp selv, og gjøre det korrekt. Da er det greit å kunne bruke en advokat som kjenner disse reglene, og som kan gi deg råd og bistand i denne prosessen. Ta gjerne kontakt på post@skberg.no

En skal snakke sammen
Etter loven skal en oppsigelse begynne med et drøftelsesmøte. Der skal en kunne få lov til å ha med seg en tillitsvalgt eller tillitsperson, for eksempel advokat. Arbeidsgiver legger frem sin side, og arbeidstaker sin. Er det en større runde med oppsigelser i bedriften, har arbeidsgiveren og de tillitsvalgte som regel snakket sammen på forhånd om kriterier for å velge hvem som skal gå.

Arbeidsgiveren må ta et valg
Etter å ha fått alle fakta på bordet, tar arbeidsgiveren sitt valg: skal arbeidsforholdet avsluttes i denne saken eller ikke.

Arbeidstakeren skal få en skriftlig orientering
Arbeidstakeren skal ha en skriftlig oppsigelse. Denne skal ha med en rekke viktige opplysninger, for eksempel om frister en har om en er uenig. Oppsigelsen trenger ikke si hvorfor en mister jobben, men arbeidstakeren kan kreve å få dette etterpå.

Arbeidstakeren kan kreve drøftelse
Om arbeidstakeren er uenig i oppsigelsen, kan hun innen to uker kreve at det holdes et møte for å drøfte saken. Da skal arbeidsgiver innen to uker kalle inn til dette. Her har en også rett til å ta med tillitsvalgt eller rådgiver, for eksempel advokat. Veldig mange saker slutter med avtaler alt her.

Enten: Arbeidstakeren gjør ikke noe
Om ingenting skjer, blir oppsigelsen gyldig når fristen får ut. Den går som regel ut mellom 1 og 3 måneder, og det regnes fra neste månedsskifte, ikke dato. For eldre arbeidstakere med lang tjenestetid er oppsigelsestiden lengre, noen ganger 6 måneder. Når en slutter, har en krav på en skriftlig attest.

Eller: Arbeidstaker kan gå til domstolen
Dersom arbeidstaker er uenig i oppsigelsen, kan hun gå til retten. Domstolen kan da prøve om oppsigelsen var riktig, og om prosessen har vært korrekt. Er den ikke det, kan arbeidstakeren få opphevet oppsigelsen og jobben tilbake og erstatning for tap. En kan også godt bare kreve erstatning dersom en ikke vil tilbake til den samme jobben.

Hva må til for å miste jobben?
I korte trekk må det foreligge en saklig grunn som gjør det forståelig at arbeidsforholdet ryker. Ikke enhver feil er nok, men flere småfeil som en har fått advarsler nok kan faktisk være nok. Når arbeidsgiver må nedbemanne, for eksempel fordi det er mindre jobber å gjøre, er det også en saklig grunn. Men kan arbeidsgiver gi deg en ledig jobb du passer til, er det ikke saklig å si opp. En kan ikke miste jobben på grunn av sykdom, men det gjelder bare det første året.

Kan en måtte gå på dagen?
Er feilen stor nok, kan arbeidsgiver gå til øyeblikkelig oppsigelse, såkalt avskjed. Da må en forlate jobben på dagen, altså uten å vente på at oppsigelsesfristen følges.  Dette er forbeholdt de ganske grove tilfellene av klare brudd, for eksempel sjåfører som er fulle på jobb, ansatte som stjeler dyre ting fra butikken og ledere som ulovlig tar penger fra kassa de er betrodd. Men også i disse tilfellene skal en ha drøftelser, gi grunner, og en kan få domstolen til å vurdere om avskjeden var korrekt.
​
Hva kan advokat gjøre?
Det er mange regler på arbeidsrettens område. Og de er ofte vanskelige å få oversikt over, og konsekvensene kan bli store, for eksempel om en frist ikke blir fulgt. Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en advokat. Det gjelder både arbeidsgivere og arbeidstakere. Jeg har fordypning fra universitetet og erfaring med arbeidsrett fra både domstolene og som tillitsvalgt. Ta gjerne kontakt på post@skberg.no

Dette er boksen der jeg skal skrive teksten. Vel, jeg mener at [dette venter vi med!]