<![CDATA[ADVOKAT SIGURD K. BERG - Nyheter]]>Sat, 08 Oct 2022 00:09:24 +0200Weebly<![CDATA[Bo på hytta? Dette må du tenke på.]]>Thu, 06 Oct 2022 09:31:00 GMThttp://skberg.no/nyheter/bo-pa-hytta-dette-ma-du-tenke-pa
Mange kommuner opplever at hytteeiere ønsker å bosette seg fast på hytta si. Det er det både teknisk og rettslig sett mulig å få til. Men det er feller som en bør være klar over.

I plan- og bygningsretten kalles hytter for fritidsbolig. Vanlige hus som bebos året rundt kalles helårsbolig eller bare bolig. Skal en endre på hyttestatusen, må en søke bygningsetaten i kommunen om bruksendring. Behandlingstiden er normalt på 12-16 uker, men mange kommuner er raskere. En søknad utløser plikt til å betale behandlingsgebyr, og disse varierer fra kommune til kommune.

Kommunen kan bare gi tillatelse til bruksendring til helårsbolig dersom lovens vilkår for nye boliger er oppfylt. Det er i korte trekk
  • Planen viser at det er lov med boliger der
  • Boligen har god nok infrastruktur, som vei, vann og avløp
  • Boligen holder dagens krav til boliger, som isolering, lekeplasser, brannsikkerhet mm.

Dersom planen viser at området er et hytteområde, vil en søker altså i utgangspunktet få nei. Men etter plan- og bygningsloven § 19-2 kan en søke dispensasjon, altså unntak. Vilkåret er at unntaket ikke setter hensynene bak planen vesentlig til side og at ulempene er få. Det vil nok da være lettere å få ja om hytta er ganske ny og ligger i et tettbygd hytteområde. Mange hyttekommuner er positive til slike bruksendringer. Dette skyldes ofte at det er lokal boligmangel, og at kommunen da får skatteinntektene.

En ting en må tenke på, er at folkeregisterloven krever at en registrerer seg som fast bosatt der en faktisk er mesteparten av tiden. Mange kommuner krever dette som et vilkår for å gi brukstillatelse – da får de nemlig skatteinntektene. Men det betyr og at viktige velferdstjenester nå gis i den nye hjemkommunen; alt fra skoleplass til fastlege regnes ut fra der du er folkeregistrert. Og det er normalt ikke lov å splitte opp familien på to boliger; ektefeller og barn bor normalt sammen.

Skattespørsmålene overses ofte når en melder flytting. Hytta står som regel i skatteoppgjøret (ligningen) med 30% av verdien, og boligen med 25%. Men beholder en to boliger, er reglene slik at da spretter ligningsverdien for bolig nr 2 opp til 90 %. Dersom bolig nr 2 er dyrere enn nr 1, noe som ofte er tilfelle når den ligger i byen, kan en altså få økt formuesskatt.

Det er nok mange som antar at det å få hytta omregistrert til helårsbolig utløser strømstøtte, i alle fall inntil grensen på 5000 kWh i måneden. Etter dagens regler stemmer trolig dette. Men reglene er omdiskutert i det politiske miljøet, og kan lett bli endret. Det har Stortinget full anledning til å gjøre.

Det er videre sterke signaler om at Statsforvalteren, som er statens lokale representant i regionene, mener at helårsboliger ikke bør ligge i et hyttefelt. Dette gjelder særlig der det er lang bilveg til vanlige sentrumstjenester som skole og butikker. De har derfor begynt å si at kommunene bør nekte  bruksendringer, og har signalisert at de ønsker å klage på vedtakene om kommunen gir tillatelser i stort omfang. Vi som jobber med dette er ikke sikker på at de sentrale bygningsmyndighetene er helt enige i dette, og det er forskjeller mellom ulike regioner.

Det er altså langt fra sikkert at bruksendring av hytta til helårsbolig er enkelt og greit. Det kan derfor være lurt å prate med en advokat som har erfaring med dette temaet.
 
]]>
<![CDATA[Hvor høyt eier du tomta di?]]>Tue, 24 May 2022 07:12:44 GMThttp://skberg.no/nyheter/hvor-hyt-eier-du-tomta-diGrensen mot naboen er ofte ganske enkel å finne ut av. Men nedover i bakken og oppover i lufta er det ikke like klart. Men nå har Høyesterett forsøkt å sette en grense for hvor høyt grensen går. 
Picture
Høyt henger de, og dyre kan de bli. Gondolbane ved Lisboa i Portugal. Foto: https://unsplash.com/@pedroedsousa
Utgangspunktet for grenser er normalt en avtale mellom grunneierne, eventuelt en dom. Merkene var før ofte oppsatte stein eller kryss i fjell eller et tre. I dag brukes det metallstenger med en rund metallring på toppen.

Det er som en sikkert skjønner vanskelig å sette grensemerker under bakken – og enda vanskeligere å sette de i lufta. Så hva gjelder da? Dette kan ha stor betydning for plasseringen av brønner eller for kraftlinjer og taubaner.

Lovsamlingen er taus – det finnes ingen klar paragraf. I lærebøkene og en del eldre dommer har en derfor lagt til grunn at eiendommen strekker seg så langt som det vanligvis er mulig å bruke den. En hustomt trenge for eksempel et par meter til kjeller og drenering og brønn under bakken, og  9 meter til huset og 10 meter for å få plass til flaggstanga. Over og under dette har det vært fritt frem; SAS kan fly 10 000 fot over taksteinen og Vegvesenet legge tunell 100 meter under torva.

På Voss bygde et selskap en ny gondolbane. Denne går tvers over et boligfelt. Gondolene går mellom 30 og 11 meter over hustakene. Eierne og det offentlige mente dette var i friområdet og derfor fritt kunne gå der de gikk. Grunneierne mente denne delen av lufta var en del av tomtene deres, og krevde erstatning for tapet.

Høyesterett pekte på at grensa ikke kunne fastsettes etter noen bestemt antall høyde i meter. Men en må se på hva slags interesse eierne har i å nekte andre i å bruke arealet. Eierne kan nemlig selv bruke dette – eller hindre at andre bruker det på en skadelig måte. I saken her mente Høyesterett at ulempene gondolbaner skaper som innsyn, støy og forurensning ga eierne god grunn til å nekte bruken. Da var området der linja gikk innenfor tomtegrensa oppover i lufta.

Grensa er altså høyere enn byggehøyden i plan- og bygningsloven eller reguleringsplanen. Men ligger anlegget veldig høyt så vil det ikke bli ansett som å ligge innenfor eiendomsgrensa. Høyesterett viser for eksempel til en taubane fra fjelltopp til fjelltopp over en dyp dal og fly i normal høyde.

Dommen er taus om grensen nedover, men retten sier tidlig i dommen at de samme prinsippene gjelder nedover. I dag er det vanlig at brønner borres dypere enn før, for eksempel til å hente opp grunnvarme, såkalte energibrønner. Også vann hentes oftere opp via dype borrehull i grunnen. 

 Dommen betyr altså at grunneierne har et godt vern mot tiltak både under og over grunnen når disse kan ødelegge for den vanlige bruken av arealet på jordoverflata. For de som bygger anlegg, f.eks. taubaner, gondoler, trekk til skiløyper, tuneller, trekkrør for ledninger og så videre, vil dommen bety at de enten må planlegge annerledes, betale mer for å få en frivillig avtale, eller betale mer i erstatning til grunneierne om de tar arealet via ekspropriasjon.

Dommen i fulltekst finner du på Høyesteretts hjemmeside, se
https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2022/hoyesterett---sivil/HR-2022-993-A/
]]>
<![CDATA[Hva gjør en med den bråkete naboen?]]>Mon, 26 Apr 2021 08:20:50 GMThttp://skberg.no/nyheter/hva-gjr-en-med-den-brakete-naboenEt gammelt ordtak sier at det godt naboskap skapes av å ha et godt gjerde. Men hva kan du gjøre om det som foregår på naboens side går ut over eiendommen din?  Det er litt spredte regler rundt omkring i lovverket. Her kan jeg gi deg en kort oversikt.
Picture
Foto: Engin Akyurt på Unsplash.com
Trær og busker
Naboloven har regler for dette: i korte trekk kan en ikke ha et tre nærmere nabogrensen enn en tredjedel av høyden. Dermed kan man en meter fra grensen maks ha et tre på meter, to meter fra grensen kan det være seks meter og så videre. Men dersom det er «gode grunner» for å likevel ha treet, kan det likevel for stå. Grunner som er godtatt av domstolene er nødvendig skygge, ly for vind, hindring av innsyn og naturmangfold. Det er altså en «gummi»-bestemmelse. Merk en ting: en har ikke lov å selv hugge ned trær inne på annen manns grunn; er naboene uenige, må en til retten.

Byggverk
Etter plan- og bygningsloven skal hus og andre bygg ha en avstand til nabogrense på minst fire meter. Men mindre ting kan stå inntil en meter, som garasjer, levegger og plattinger. Mindre levegger og gjerder kan stå i grensen. Er det ikke ført opp lovlig, kan kommunen gi pålegg om fjerning.

Veiretter og andre rettigheter
Rett til å ha vei over en annens tomt er ganske vanlig. En slik rett kalles servitutt, og styres av servituttloven. Rettigheten er som regel tinglyst og notert i grunnboka, og har tomta di gitt naboen en slik rett, må den respekteres. Men loven sier at rettigheten må brukes på en tilbørlig måte. En bruker må altså ta hensyn til den som eier grunnen. Gjør den ikke det, kan eieren av grunnen kreve at bruksretten blir endret, for eksempel ved at veien som støyer mye får en ny trase eller grusdekke.

Støy fra bedrifter
Næringsdrivende må følge folkehelselovens regler om miljørettet helsevern. Bråkete bedrifter kan derfor få pålegg om å dempe støy. Det er som regel kommunens miljøetat eller kommunelegen som kan gi slike pålegg.

Støy fra private
Støy er ikke ukjent. I et borettslag kan styret fastsette ordensbestemmelser og kaste ut synderen om disse brytes. Skjer støyen på en helligdag, kan faktisk politiet gripe inn, men de har som regel for mye å gjøre til å kunne gripe inn. Hva gjør en da?
Da er den en ganske fin, nesten Kardemommelov-aktig regel i naboloven, eller grannelova som den heter på nynorsk. Der er det i § 2 gitt følgende regel:

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

Ordet «uturvande» er et gammeldags ord for unødvendig. Loven sier altså at unødvendige ting må naboer holde seg for gode til, særlig om de er farlige.
Hva som er lovlig på stedet må vurderes veldig konkret, og en viktig rettesnor er hva en normalt bruker området til. En nabo som bosetter seg ved siden av en skole må forvente at unger leker, en som har en bondegård som nabo at bonden sprer møkk, og den som bor rett ovenfor en pub i sentrum av byen eller tettstedet kan nok ikke klage på musikk og ståk klokken 12 på en lørdag.

Men om fabrikken på nabotomta lager ufarlige men illeluktende gasser som lett kunne vært fjernet, naboen har høylytte fester midt i uken, eller nabotomta brukes til å brenne gamle bildekk, vil nok retten anse det som i strid med loven. Da kan en gå til retten å få den til å pålegge naboen å rette forholdet, stanse bruken, eller betale erstatning for økonomisk tap ulempen medfører.

Hva kan advokaten bistå med?
Ofte tror folk at det finnes en offentlig etat for alt, og at de og politiet kan hjelpe. Sannheten er at i de aller fleste saker avviser de blant å ta tak i privatrettslige tvister. Da må en ordne opp selv, og gjøre det korrekt. Da er det greit å kunne bruke en advokat som kjenner disse reglene, og som kan gi deg råd og bistand i denne prosessen. Ta gjerne kontakt på post@skberg.no
]]>
<![CDATA[Hvordan avsluttes et arbeidsforhold?]]>Sun, 28 Feb 2021 15:27:22 GMThttp://skberg.no/nyheter/hvordan-avsluttes-et-arbeidsforholdNoe både arbeidstakere og arbeidsgivere kommer borti, er oppsigelser. Her gir jeg deg en kort oversikt over hvordan dette foregår og noen av de viktigste reglene.
Picture
Bilde av Amy Hirschi fra Unsplash


En skal snakke sammen
Etter loven skal en oppsigelse begynne med et drøftelsesmøte. Der skal en kunne få lov til å ha med seg en tillitsvalgt eller tillitsperson, for eksempel advokat. Arbeidsgiver legger frem sin side, og arbeidstaker sin. Er det en større runde med oppsigelser i bedriften, har arbeidsgiveren og de tillitsvalgte som regel snakket sammen på forhånd om kriterier for å velge hvem som skal gå.

Arbeidsgiveren må ta et valg
Etter å ha fått alle fakta på bordet, tar arbeidsgiveren sitt valg: skal arbeidsforholdet avsluttes i denne saken eller ikke.

Arbeidstakeren skal få en skriftlig orientering
Arbeidstakeren skal ha en skriftlig oppsigelse. Denne skal ha med en rekke viktige opplysninger, for eksempel om frister en har om en er uenig. Oppsigelsen trenger ikke si hvorfor en mister jobben, men arbeidstakeren kan kreve å få dette etterpå.

Arbeidstakeren kan kreve drøftelse
Om arbeidstakeren er uenig i oppsigelsen, kan hun innen to uker kreve at det holdes et møte for å drøfte saken. Da skal arbeidsgiver innen to uker kalle inn til dette. Her har en også rett til å ta med tillitsvalgt eller rådgiver, for eksempel advokat. Veldig mange saker slutter med avtaler alt her.

Enten: Arbeidstakeren gjør ikke noe
Om ingenting skjer, blir oppsigelsen gyldig når fristen får ut. Den går som regel ut mellom 1 og 3 måneder, og det regnes fra neste månedsskifte, ikke dato. For eldre arbeidstakere med lang tjenestetid er oppsigelsestiden lengre, noen ganger 6 måneder. Når en slutter, har en krav på en skriftlig attest.

Eller: Arbeidstaker kan gå til domstolen
Dersom arbeidstaker er uenig i oppsigelsen, kan hun gå til retten. Domstolen kan da prøve om oppsigelsen var riktig, og om prosessen har vært korrekt. Er den ikke det, kan arbeidstakeren få opphevet oppsigelsen og jobben tilbake og erstatning for tap. En kan også godt bare kreve erstatning dersom en ikke vil tilbake til den samme jobben.

Hva må til for å miste jobben?
I korte trekk må det foreligge en saklig grunn som gjør det forståelig at arbeidsforholdet ryker. Ikke enhver feil er nok, men flere småfeil som en har fått advarsler nok kan faktisk være nok. Når arbeidsgiver må nedbemanne, for eksempel fordi det er mindre jobber å gjøre, er det også en saklig grunn. Men kan arbeidsgiver gi deg en ledig jobb du passer til, er det ikke saklig å si opp. En kan ikke miste jobben på grunn av sykdom, men det gjelder bare det første året.

Kan en måtte gå på dagen?
Er feilen stor nok, kan arbeidsgiver gå til øyeblikkelig oppsigelse, såkalt avskjed. Da må en forlate jobben på dagen, altså uten å vente på at oppsigelsesfristen følges.  Dette er forbeholdt de ganske grove tilfellene av klare brudd, for eksempel sjåfører som er fulle på jobb, ansatte som stjeler dyre ting fra butikken og ledere som ulovlig tar penger fra kassa de er betrodd. Men også i disse tilfellene skal en ha drøftelser, gi grunner, og en kan få domstolen til å vurdere om avskjeden var korrekt.

Hva kan advokat gjøre?
Det er mange regler på arbeidsrettens område. Og de er ofte vanskelige å få oversikt over, og konsekvensene kan bli store, for eksempel om en frist ikke blir fulgt. Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en advokat. Det gjelder både arbeidsgivere og arbeidstakere. Jeg har fordypning fra universitetet og erfaring med arbeidsrett fra både domstolene og som tillitsvalgt. Ta gjerne kontakt på post@skberg.no
]]>
<![CDATA[Avtaler alle bør ha]]>Mon, 01 Feb 2021 14:06:52 GMThttp://skberg.no/nyheter/avtaler-alle-br-ha
Advokatene kommer gjerne inn i sakene når konfliktene er godt i gang, og de ofte er blitt ganske fastlåst. Veldig mange ganger kunne dette vært unngått om en hadde klare avtaler. Her skal jeg gi deg en kort oversikt over hvilke avtaler en vanlig privatperson bør ha.


Samboeravtalen

Samboerskap er vanlig, og egentlig ganske enkelt; hver eier sitt, og tar det med seg når en går fra hverandre. Men hva om en har kjøpt tingene sammen? Et ikke uvanlig tilfelle er at den ene står som eier av huset og bilen i de offentlige dokumentene, men begge betaler lånene. Slik loven er, ender da ofte den som har navnet sitt på dokumentene opp som eier etter bruddet. Ekteskapslovens regler, som er mer gunstige, gjelder ikke når en er ugift, naturlig nok.

Dette kan enkelt ryddes opp i ved å lage en samboeravtale. Dette er en skriftlig avtale der man setter opp noen faste punkter. Den bør for eksempel si noe kort om hva en hadde med inn, hvem som eier hva, hvordan daglige utgifter skal ordnes, og hva som skal skje om en går fra hverandre. Ikke særlig romantisk, men veldig praktisk.


Ektepakten
Er du gift, er det også regler en bør være klar over. Hovedregelen er at ektefeller eier en halvdel hver av alt de skaffer seg sammen mens de er gift. (Det er masse unntak, men de går vi ikke inn i her). Dersom noe annet skal avtales, for eksempel særeie, så må det avtales i en såkalt ektepakt (pakt er et gammeldags ord for avtale).

Om en har lyst til å gi ektefellen sin en stor gave, for eksempel huset, hytta eller bilen, må dette også gjøres skriftlig i en ektepakt. Om ikke dette er gjort, kan kemner og andre kreditorer ofte ta pant i eiendelen om den ene parten skulle ha betalingsvanskeligheter. Alle former for ektepakter må være skriftlig og ha to vitner, og de må registreres i offentlige registre.


Testamentet
Er du opptatt av hvordan tingene dine skal deles etter at du er gått bort? Det normale i arveloven er at det er slekten som arver alt, primært livsarvinger som barn og barnebarn osv, og langt ut i slektstreet som fettere og kusiner. Ønsker du å gi hele eller deler av arven til noen andre, må det gjøres i form av et testament.

Det er strenge regler for hvordan testamenter skal se ut. De må være skriftlig, signeres og det må være to vitner som ikke er inhabile. Testamentet kan en oppbevare selv, hos noen en stoler på, men det beste er å legge det til oppbevaring i tingretten. Siden tingretten alltid skal ha melding om dødsfall, vil en da være sikker på at det kommer frem.
 

Fremtidsfullmakten
Dersom du blir alvorlig syk, for eksempel dement, kan du ikke ta viktige avgjørelser selv. Loven gir ikke ektefellen, samboeren eller barna automatisk rett til å ta affære på vegne av deg. Som regel må det da oppnevnes en verge.
Men loven åpner for at du så lenge du er frisk i ånden kan lage en fullmakt som skal gjelde fra og med du blir syk eller svekket en gang i fremtiden. Altså en fremtidsfullmakt. Du gir da en bestemt fullmektig rett til å ta både personlige og økonomiske avgjørelser.

 Fullmakten kan skreddersys, enten slik at fullmektigen har vide fullmakter, eller en detaljert liste å forholde seg til. Det kan være hvor du skal bo, hva som skal skje med eiendom når du flytter på sykehjem, hvor mye penger som skal gis som gaver og forskudd på arv.

Det er ganske strenge krav til hvordan denne skal settes opp – i korte trekk like strenge som for testamenter. Det er også viktig at fullmakten skal sendes til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) sammen med blant annet en legeerklæring for å få et OK-stempel når den skal tre i kraft.


La advokaten lage dokumentene for deg.
Det er mange detaljer og lover og regler. Heldigvis kan en advokat sette opp disse avtalene og dokumentene ganske greit – det normale er 6000-12 000 kr inkludert mva. Velger du å lage flere av dokumentene i samme pakke, for eksempel testamente og samboeravtalen, blir det som regel billigere siden advokaten alt har god oversikt fra sak 1. Gode avtaler og dokumenter er en god forsikring mot dyre og opprivende tvister. 
to edit.]]>
<![CDATA[Ny arvelov har trådt i kraft]]>Mon, 04 Jan 2021 15:46:16 GMThttp://skberg.no/nyheter/ny-arvelov-har-tradt-i-kraft
Den 01.01.2021 fikk vi ny arvelov i Norge. Stort sett videreføres de samme reglene som gjaldt i den gamle loven fra 1972, men det er noen viktige endringer det er verdt å vite litt om.

Minstearven økes
Minstearven for livsarvinger er fremdeles på 2/3, men maksimumssummen for hver arving er økte. Den var på 1 million, men er nå på 15 ganger Grunnbeløpet i Folketrygden. Grunnbeløpet – som regel forkortet G – justeres opp en gang i året for å få med seg prisstigning og inflasjon. I 2021 er 1 G = ca 100 000. 15 G er altså 1,5 millioner. Merk at dersom testamentet er opprettet før 01.01.2021, og arvelateren dør i 2021, er det likevel den gamle grensen på 1 million som gjelder.

Lengstlevende kan selge og gi bort mer
Når en ektefelle eller samboer dør, har som regel den som lever lengst rett til å utsette arveoppgjøret. Det kalles å sitte i uskifte. Etter de gamle reglene har ikke den som sitter i uskifte hatt lov til å selge eller gi bort fast eiendom. Dette får den lengstlevende nå lov til. Men dette må fremdeles ikke vesentlig redusere verdien på arven etter førstavdøde.

Enklere å lage testamenter og klarere når testamenter oppheves
Ved opprettelsen av testament er samtidighetskravet for vitnene sløyfet. Tilbakekall av testament kan fortsatt også gjøres ved overstryking eller ødeleggelse, men det må gjelde hele testamentet.

Det blir lettere å gi bort ting i testamente
Dersom testamentet gir arvingen en bestemt ting, har dette ikke vært mulig å kreve dersom denne tingen er mer verdt enn det som skal betales ut i arv i rene kroner. Men nå kan arvingen få denne tingen, dersom han eller hun betaler «underskuddet». Dette kan være viktig hvis for eksempel testamentet sier at gården eller huset skal gå til en bestemt arving, og det er flere arvinger.   

Det blir klarere om arvinger skal få mindre pga forskudd
Dersom arv skal avkortes (reduseres), typisk for en av arvingene har fått et forskudd på arven sin, må arvingen være gjort kjent med at dette skal skje. Dette har vært komplisert, fordi arvelater kan ha ment av overføringen skal være gave. Nå blir dette tydeligere. Selv om det ikke er krav om at det skal gjøres skriftlig, så anbefaler likevel jeg at arvelater gjør det slik at det blir tydelig om overføringen er en gave eller et forskudd som skal føre til reduksjon.

Skiftereglene blir modernisert og står i arveloven
Den nye arveloven får også en ny del som handler om hvordan en deler boet, såkalt skifte. Dette har inntil nå stått i skifteloven, som har vært en ganske rotete lov gitt i 1930. I korte trekk er det ikke store endringer, det er fremdeles tingretten som skal ha melding og informasjon. De aller fleste velger fremdeles å gjøre opp boet i et såkalt privat skifte etter § 116, altså at en eller flere av arvingene selv gjør fordelingen. Av hensyn til dette, er det for første gang laget en praktisk «sjekkliste» i § 119.

På trappene: Gårdsbruk skal overføres innen 3 år
Det har vist seg at en del dødsbo ikke blir gjort ferdig innen rimelig tid, og at gårdsbruk derfor blir liggende brakk eller ubebodd. Nå blir det slutt på dette. I en lovendring fra 18. desember 2020 står det at arveloven får en ny § 99a. Der står det at en gård må være overdratt innen tre år fra dødsfallet. Om ikke det skjer, kan kommunen gjennomføre tvangssalg av gården. Kommunen skal få melding om at arvelateren hadde gård fra domstolen. Lovbestemmelsen er for tiden ikke trådt i kraft, men dette vil trolig skje innen kort tid.

Trenger du bistand med testamente eller en arvesak?
Ta gjerne kontakt med meg på post@skberg.no 
]]>
<![CDATA[Dette er en test]]>Mon, 24 Feb 2020 22:29:26 GMThttp://skberg.no/nyheter/testDette er en test for å se hvordan løsningen fungerer. 
Dette er boksen der jeg skal skrive teksten. Vel, jeg mener at [dette venter vi med!] 
]]>