Ny arvelov har trådt i kraft

Den 01.01.2021 fikk vi ny arvelov i Norge. Stort sett videreføres de samme reglene som gjaldt i den gamle loven fra 1972, men det er noen viktige endringer det er verdt å vite litt om.
​
Minstearven økes
Minstearven for livsarvinger er fremdeles på 2/3, men maksimumssummen for hver arving er økte. Den var på 1 million, men er nå på 15 ganger Grunnbeløpet i Folketrygden. Grunnbeløpet – som regel forkortet G – justeres opp en gang i året for å få med seg prisstigning og inflasjon. I 2021 er 1 G = ca 100 000. 15 G er altså 1,5 millioner. Merk at dersom testamentet er opprettet før 01.01.2021, og arvelateren dør i 2021, er det likevel den gamle grensen på 1 million som gjelder.

Lengstlevende kan selge og gi bort mer
Når en ektefelle eller samboer dør, har som regel den som lever lengst rett til å utsette arveoppgjøret. Det kalles å sitte i uskifte. Etter de gamle reglene har ikke den som sitter i uskifte hatt lov til å selge eller gi bort fast eiendom. Dette får den lengstlevende nå lov til. Men dette må fremdeles ikke vesentlig redusere verdien på arven etter førstavdøde.

Enklere å lage testamenter og klarere når testamenter oppheves
Ved opprettelsen av testament er samtidighetskravet for vitnene sløyfet. Tilbakekall av testament kan fortsatt også gjøres ved overstryking eller ødeleggelse, men det må gjelde hele testamentet.

Det blir lettere å gi bort ting i testamente
Dersom testamentet gir arvingen en bestemt ting, har dette ikke vært mulig å kreve dersom denne tingen er mer verdt enn det som skal betales ut i arv i rene kroner. Men nå kan arvingen få denne tingen, dersom han eller hun betaler «underskuddet». Dette kan være viktig hvis for eksempel testamentet sier at gården eller huset skal gå til en bestemt arving, og det er flere arvinger.   

Det blir klarere om arvinger skal få mindre pga forskudd
Dersom arv skal avkortes (reduseres), typisk for en av arvingene har fått et forskudd på arven sin, må arvingen være gjort kjent med at dette skal skje. Dette har vært komplisert, fordi arvelater kan ha ment av overføringen skal være gave. Nå blir dette tydeligere. Selv om det ikke er krav om at det skal gjøres skriftlig, så anbefaler likevel jeg at arvelater gjør det slik at det blir tydelig om overføringen er en gave eller et forskudd som skal føre til reduksjon.

Skiftereglene blir modernisert og står i arveloven
Den nye arveloven får også en ny del som handler om hvordan en deler boet, såkalt skifte. Dette har inntil nå stått i skifteloven, som har vært en ganske rotete lov gitt i 1930. I korte trekk er det ikke store endringer, det er fremdeles tingretten som skal ha melding og informasjon. De aller fleste velger fremdeles å gjøre opp boet i et såkalt privat skifte etter § 116, altså at en eller flere av arvingene selv gjør fordelingen. Av hensyn til dette, er det for første gang laget en praktisk «sjekkliste» i § 119.

På trappene: Gårdsbruk skal overføres innen 3 år
Det har vist seg at en del dødsbo ikke blir gjort ferdig innen rimelig tid, og at gårdsbruk derfor blir liggende brakk eller ubebodd. Nå blir det slutt på dette. I en lovendring fra 18. desember 2020 står det at arveloven får en ny § 99a. Der står det at en gård må være overdratt innen tre år fra dødsfallet. Om ikke det skjer, kan kommunen gjennomføre tvangssalg av gården. Kommunen skal få melding om at arvelateren hadde gård fra domstolen. Lovbestemmelsen er for tiden ikke trådt i kraft, men dette vil trolig skje innen kort tid.

Trenger du bistand med testamente eller en arvesak?
Ta gjerne kontakt med meg på post@skberg.no