​Noe både arbeidstakere og arbeidsgivere kommer borti, er oppsigelser. Her gir jeg deg en kort oversikt over hvordan dette foregår og noen av de viktigste reglene.

En skal snakke sammen
Etter loven skal en oppsigelse begynne med et drøftelsesmøte. Der skal en kunne få lov til å ha med seg en tillitsvalgt eller tillitsperson, for eksempel advokat. Arbeidsgiver legger frem sin side, og arbeidstaker sin. Er det en større runde med oppsigelser i bedriften, har arbeidsgiveren og de tillitsvalgte som regel snakket sammen på forhånd om kriterier for å velge hvem som skal gå.

Arbeidsgiveren må ta et valg
Etter å ha fått alle fakta på bordet, tar arbeidsgiveren sitt valg: skal arbeidsforholdet avsluttes i denne saken eller ikke.

Arbeidstakeren skal få en skriftlig orientering
Arbeidstakeren skal ha en skriftlig oppsigelse. Denne skal ha med en rekke viktige opplysninger, for eksempel om frister en har om en er uenig. Oppsigelsen trenger ikke si hvorfor en mister jobben, men arbeidstakeren kan kreve å få dette etterpå.

Arbeidstakeren kan kreve drøftelse
Om arbeidstakeren er uenig i oppsigelsen, kan hun innen to uker kreve at det holdes et møte for å drøfte saken. Da skal arbeidsgiver innen to uker kalle inn til dette. Her har en også rett til å ta med tillitsvalgt eller rådgiver, for eksempel advokat. Veldig mange saker slutter med avtaler alt her.

Enten: Arbeidstakeren gjør ikke noe
Om ingenting skjer, blir oppsigelsen gyldig når fristen får ut. Den går som regel ut mellom 1 og 3 måneder, og det regnes fra neste månedsskifte, ikke dato. For eldre arbeidstakere med lang tjenestetid er oppsigelsestiden lengre, noen ganger 6 måneder. Når en slutter, har en krav på en skriftlig attest.

Eller: Arbeidstaker kan gå til domstolen
Dersom arbeidstaker er uenig i oppsigelsen, kan hun gå til retten. Domstolen kan da prøve om oppsigelsen var riktig, og om prosessen har vært korrekt. Er den ikke det, kan arbeidstakeren få opphevet oppsigelsen og jobben tilbake og erstatning for tap. En kan også godt bare kreve erstatning dersom en ikke vil tilbake til den samme jobben.

Hva må til for å miste jobben?
I korte trekk må det foreligge en saklig grunn som gjør det forståelig at arbeidsforholdet ryker. Ikke enhver feil er nok, men flere småfeil som en har fått advarsler nok kan faktisk være nok. Når arbeidsgiver må nedbemanne, for eksempel fordi det er mindre jobber å gjøre, er det også en saklig grunn. Men kan arbeidsgiver gi deg en ledig jobb du passer til, er det ikke saklig å si opp. En kan ikke miste jobben på grunn av sykdom, men det gjelder bare det første året.

Kan en måtte gå på dagen?
Er feilen stor nok, kan arbeidsgiver gå til øyeblikkelig oppsigelse, såkalt avskjed. Da må en forlate jobben på dagen, altså uten å vente på at oppsigelsesfristen følges.  Dette er forbeholdt de ganske grove tilfellene av klare brudd, for eksempel sjåfører som er fulle på jobb, ansatte som stjeler dyre ting fra butikken og ledere som ulovlig tar penger fra kassa de er betrodd. Men også i disse tilfellene skal en ha drøftelser, gi grunner, og en kan få domstolen til å vurdere om avskjeden var korrekt.
​
Hva kan advokat gjøre?
Det er mange regler på arbeidsrettens område. Og de er ofte vanskelige å få oversikt over, og konsekvensene kan bli store, for eksempel om en frist ikke blir fulgt. Det kan derfor være lurt å rådføre seg med en advokat. Det gjelder både arbeidsgivere og arbeidstakere. Jeg har fordypning fra universitetet og erfaring med arbeidsrett fra både domstolene og som tillitsvalgt. Ta gjerne kontakt på [email protected]

Advokatene kommer gjerne inn i sakene når konfliktene er godt i gang, og de ofte er blitt ganske fastlåst. Veldig mange ganger kunne dette vært unngått om en hadde klare avtaler. Her skal jeg gi deg en kort oversikt over hvilke avtaler en vanlig privatperson bør ha.

​
Samboeravtalen

Samboerskap er vanlig, og egentlig ganske enkelt; hver eier sitt, og tar det med seg når en går fra hverandre. Men hva om en har kjøpt tingene sammen? Et ikke uvanlig tilfelle er at den ene står som eier av huset og bilen i de offentlige dokumentene, men begge betaler lånene. Slik loven er, ender da ofte den som har navnet sitt på dokumentene opp som eier etter bruddet. Ekteskapslovens regler, som er mer gunstige, gjelder ikke når en er ugift, naturlig nok.

Dette kan enkelt ryddes opp i ved å lage en samboeravtale. Dette er en skriftlig avtale der man setter opp noen faste punkter. Den bør for eksempel si noe kort om hva en hadde med inn, hvem som eier hva, hvordan daglige utgifter skal ordnes, og hva som skal skje om en går fra hverandre. Ikke særlig romantisk, men veldig praktisk.


Ektepakten
Er du gift, er det også regler en bør være klar over. Hovedregelen er at ektefeller eier en halvdel hver av alt de skaffer seg sammen mens de er gift. (Det er masse unntak, men de går vi ikke inn i her). Dersom noe annet skal avtales, for eksempel særeie, så må det avtales i en såkalt ektepakt (pakt er et gammeldags ord for avtale).

Om en har lyst til å gi ektefellen sin en stor gave, for eksempel huset, hytta eller bilen, må dette også gjøres skriftlig i en ektepakt. Om ikke dette er gjort, kan kemner og andre kreditorer ofte ta pant i eiendelen om den ene parten skulle ha betalingsvanskeligheter. Alle former for ektepakter må være skriftlig og ha to vitner, og de må registreres i offentlige registre.


Testamentet
Er du opptatt av hvordan tingene dine skal deles etter at du er gått bort? Det normale i arveloven er at det er slekten som arver alt, primært livsarvinger som barn og barnebarn osv, og langt ut i slektstreet som fettere og kusiner. Ønsker du å gi hele eller deler av arven til noen andre, må det gjøres i form av et testament.

Det er strenge regler for hvordan testamenter skal se ut. De må være skriftlig, signeres og det må være to vitner som ikke er inhabile. Testamentet kan en oppbevare selv, hos noen en stoler på, men det beste er å legge det til oppbevaring i tingretten. Siden tingretten alltid skal ha melding om dødsfall, vil en da være sikker på at det kommer frem.
 

Fremtidsfullmakten
Dersom du blir alvorlig syk, for eksempel dement, kan du ikke ta viktige avgjørelser selv. Loven gir ikke ektefellen, samboeren eller barna automatisk rett til å ta affære på vegne av deg. Som regel må det da oppnevnes en verge.
Men loven åpner for at du så lenge du er frisk i ånden kan lage en fullmakt som skal gjelde fra og med du blir syk eller svekket en gang i fremtiden. Altså en fremtidsfullmakt. Du gir da en bestemt fullmektig rett til å ta både personlige og økonomiske avgjørelser.

 Fullmakten kan skreddersys, enten slik at fullmektigen har vide fullmakter, eller en detaljert liste å forholde seg til. Det kan være hvor du skal bo, hva som skal skje med eiendom når du flytter på sykehjem, hvor mye penger som skal gis som gaver og forskudd på arv.

Det er ganske strenge krav til hvordan denne skal settes opp – i korte trekk like strenge som for testamenter. Det er også viktig at fullmakten skal sendes til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) sammen med blant annet en legeerklæring for å få et OK-stempel når den skal tre i kraft.


La advokaten lage dokumentene for deg.
Det er mange detaljer og lover og regler. Heldigvis kan en advokat sette opp disse avtalene og dokumentene ganske greit – det normale er 6000-12 000 kr inkludert mva. Velger du å lage flere av dokumentene i samme pakke, for eksempel testamente og samboeravtalen, blir det som regel billigere siden advokaten alt har god oversikt fra sak 1. Gode avtaler og dokumenter er en god forsikring mot dyre og opprivende tvister. 
to edit.