Bo på hytta? Dette må du tenke på.

Mange kommuner opplever at hytteeiere ønsker å bosette seg fast på hytta si. Det er det både teknisk og rettslig sett mulig å få til. Men det er feller som en bør være klar over.

I plan- og bygningsretten kalles hytter for fritidsbolig. Vanlige hus som bebos året rundt kalles helårsbolig eller bare bolig. Skal en endre på hyttestatusen, må en søke bygningsetaten i kommunen om bruksendring. Behandlingstiden er normalt på 12-16 uker, men mange kommuner er raskere. En søknad utløser plikt til å betale behandlingsgebyr, og disse varierer fra kommune til kommune.

Kommunen kan bare gi tillatelse til bruksendring til helårsbolig dersom lovens vilkår for nye boliger er oppfylt. Det er i korte trekk

• Planen viser at det er lov med boliger der
• Boligen har god nok infrastruktur, som vei, vann og avløp
• Boligen holder dagens krav til boliger, som isolering, lekeplasser, brannsikkerhet mm.
  
  

Dersom planen viser at området er et hytteområde, vil en søker altså i utgangspunktet få nei. Men etter plan- og bygningsloven § 19-2 kan en søke dispensasjon, altså unntak. Vilkåret er at unntaket ikke setter hensynene bak planen vesentlig til side og at ulempene er få. Det vil nok da være lettere å få ja om hytta er ganske ny og ligger i et tettbygd hytteområde. Mange hyttekommuner er positive til slike bruksendringer. Dette skyldes ofte at det er lokal boligmangel, og at kommunen da får skatteinntektene.

En ting en må tenke på, er at folkeregisterloven krever at en registrerer seg som fast bosatt der en faktisk er mesteparten av tiden. Mange kommuner krever dette som et vilkår for å gi brukstillatelse – da får de nemlig skatteinntektene. Men det betyr og at viktige velferdstjenester nå gis i den nye hjemkommunen; alt fra skoleplass til fastlege regnes ut fra der du er folkeregistrert. Og det er normalt ikke lov å splitte opp familien på to boliger; ektefeller og barn bor normalt sammen.

Skattespørsmålene overses ofte når en melder flytting. Hytta står som regel i skatteoppgjøret (ligningen) med 30% av verdien, og boligen med 25%. Men beholder en to boliger, er reglene slik at da spretter ligningsverdien for bolig nr 2 opp til 90 %. Dersom bolig nr 2 er dyrere enn nr 1, noe som ofte er tilfelle når den ligger i byen, kan en altså få økt formuesskatt.

Det er nok mange som antar at det å få hytta omregistrert til helårsbolig utløser strømstøtte, i alle fall inntil grensen på 5000 kWh i måneden. Etter dagens regler stemmer trolig dette. Men reglene er omdiskutert i det politiske miljøet, og kan lett bli endret. Det har Stortinget full anledning til å gjøre.

Det er videre sterke signaler om at Statsforvalteren, som er statens lokale representant i regionene, mener at helårsboliger ikke bør ligge i et hyttefelt. Dette gjelder særlig der det er lang bilveg til vanlige sentrumstjenester som skole og butikker. De har derfor begynt å si at kommunene bør nekte  bruksendringer, og har signalisert at de ønsker å klage på vedtakene om kommunen gir tillatelser i stort omfang. Vi som jobber med dette er ikke sikker på at de sentrale bygningsmyndighetene er helt enige i dette, og det er forskjeller mellom ulike regioner.

Det er altså langt fra sikkert at bruksendring av hytta til helårsbolig er enkelt og greit. Det kan derfor være lurt å prate med en advokat som har erfaring med dette temaet.