Hvor høyt eier du tomta di?

Grensen mot naboen er ofte ganske enkel å finne ut av. Men nedover i bakken og oppover i lufta er det ikke like klart. Men nå har Høyesterett forsøkt å sette en grense for hvor høyt grensen går. 

Høyt henger de, og dyre kan de bli. Gondolbane ved Lisboa i Portugal. Foto: https://unsplash.com/@pedroedsousa

Utgangspunktet for grenser er normalt en avtale mellom grunneierne, eventuelt en dom. Merkene var før ofte oppsatte stein eller kryss i fjell eller et tre. I dag brukes det metallstenger med en rund metallring på toppen.

Det er som en sikkert skjønner vanskelig å sette grensemerker under bakken – og enda vanskeligere å sette de i lufta. Så hva gjelder da? Dette kan ha stor betydning for plasseringen av brønner eller for kraftlinjer og taubaner.

Lovsamlingen er taus – det finnes ingen klar paragraf. I lærebøkene og en del eldre dommer har en derfor lagt til grunn at eiendommen strekker seg så langt som det vanligvis er mulig å bruke den. En hustomt trenge for eksempel et par meter til kjeller og drenering og brønn under bakken, og  9 meter til huset og 10 meter for å få plass til flaggstanga. Over og under dette har det vært fritt frem; SAS kan fly 10 000 fot over taksteinen og Vegvesenet legge tunell 100 meter under torva.

På Voss bygde et selskap en ny gondolbane. Denne går tvers over et boligfelt. Gondolene går mellom 30 og 11 meter over hustakene. Eierne og det offentlige mente dette var i friområdet og derfor fritt kunne gå der de gikk. Grunneierne mente denne delen av lufta var en del av tomtene deres, og krevde erstatning for tapet.

Høyesterett pekte på at grensa ikke kunne fastsettes etter noen bestemt antall høyde i meter. Men en må se på hva slags interesse eierne har i å nekte andre i å bruke arealet. Eierne kan nemlig selv bruke dette – eller hindre at andre bruker det på en skadelig måte. I saken her mente Høyesterett at ulempene gondolbaner skaper som innsyn, støy og forurensning ga eierne god grunn til å nekte bruken. Da var området der linja gikk innenfor tomtegrensa oppover i lufta.

Grensa er altså høyere enn byggehøyden i plan- og bygningsloven eller reguleringsplanen. Men ligger anlegget veldig høyt så vil det ikke bli ansett som å ligge innenfor eiendomsgrensa. Høyesterett viser for eksempel til en taubane fra fjelltopp til fjelltopp over en dyp dal og fly i normal høyde.

Dommen er taus om grensen nedover, men retten sier tidlig i dommen at de samme prinsippene gjelder nedover. I dag er det vanlig at brønner borres dypere enn før, for eksempel til å hente opp grunnvarme, såkalte energibrønner. Også vann hentes oftere opp via dype borrehull i grunnen. 

 Dommen betyr altså at grunneierne har et godt vern mot tiltak både under og over grunnen når disse kan ødelegge for den vanlige bruken av arealet på jordoverflata. For de som bygger anlegg, f.eks. taubaner, gondoler, trekk til skiløyper, tuneller, trekkrør for ledninger og så videre, vil dommen bety at de enten må planlegge annerledes, betale mer for å få en frivillig avtale, eller betale mer i erstatning til grunneierne om de tar arealet via ekspropriasjon.

Dommen i fulltekst finner du på Høyesteretts hjemmeside, se
https://www.domstol.no/no/hoyesterett/avgjorelser/2022/hoyesterett---sivil/HR-2022-993-A/
​