Hva gjør en med den bråkete naboen?

Et gammelt ordtak sier at det godt naboskap skapes av å ha et godt gjerde. Men hva kan du gjøre om det som foregår på naboens side går ut over eiendommen din?  Det er litt spredte regler rundt omkring i lovverket. Her kan jeg gi deg en kort oversikt.
​

Foto: Engin Akyurt på Unsplash.com

Trær og busker
Naboloven har regler for dette: i korte trekk kan en ikke ha et tre nærmere nabogrensen enn en tredjedel av høyden. Dermed kan man en meter fra grensen maks ha et tre på meter, to meter fra grensen kan det være seks meter og så videre. Men dersom det er «gode grunner» for å likevel ha treet, kan det likevel for stå. Grunner som er godtatt av domstolene er nødvendig skygge, ly for vind, hindring av innsyn og naturmangfold. Det er altså en «gummi»-bestemmelse. Merk en ting: en har ikke lov å selv hugge ned trær inne på annen manns grunn; er naboene uenige, må en til retten.

Byggverk
Etter plan- og bygningsloven skal hus og andre bygg ha en avstand til nabogrense på minst fire meter. Men mindre ting kan stå inntil en meter, som garasjer, levegger og plattinger. Mindre levegger og gjerder kan stå i grensen. Er det ikke ført opp lovlig, kan kommunen gi pålegg om fjerning.

Veiretter og andre rettigheter
Rett til å ha vei over en annens tomt er ganske vanlig. En slik rett kalles servitutt, og styres av servituttloven. Rettigheten er som regel tinglyst og notert i grunnboka, og har tomta di gitt naboen en slik rett, må den respekteres. Men loven sier at rettigheten må brukes på en tilbørlig måte. En bruker må altså ta hensyn til den som eier grunnen. Gjør den ikke det, kan eieren av grunnen kreve at bruksretten blir endret, for eksempel ved at veien som støyer mye får en ny trase eller grusdekke.

Støy fra bedrifter
Næringsdrivende må følge folkehelselovens regler om miljørettet helsevern. Bråkete bedrifter kan derfor få pålegg om å dempe støy. Det er som regel kommunens miljøetat eller kommunelegen som kan gi slike pålegg.

Støy fra private
Støy er ikke ukjent. I et borettslag kan styret fastsette ordensbestemmelser og kaste ut synderen om disse brytes. Skjer støyen på en helligdag, kan faktisk politiet gripe inn, men de har som regel for mye å gjøre til å kunne gripe inn. Hva gjør en da?
Da er den en ganske fin, nesten Kardemommelov-aktig regel i naboloven, eller grannelova som den heter på nynorsk. Der er det i § 2 gitt følgende regel:

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

Ordet «uturvande» er et gammeldags ord for unødvendig. Loven sier altså at unødvendige ting må naboer holde seg for gode til, særlig om de er farlige.
Hva som er lovlig på stedet må vurderes veldig konkret, og en viktig rettesnor er hva en normalt bruker området til. En nabo som bosetter seg ved siden av en skole må forvente at unger leker, en som har en bondegård som nabo at bonden sprer møkk, og den som bor rett ovenfor en pub i sentrum av byen eller tettstedet kan nok ikke klage på musikk og ståk klokken 12 på en lørdag.

Men om fabrikken på nabotomta lager ufarlige men illeluktende gasser som lett kunne vært fjernet, naboen har høylytte fester midt i uken, eller nabotomta brukes til å brenne gamle bildekk, vil nok retten anse det som i strid med loven. Da kan en gå til retten å få den til å pålegge naboen å rette forholdet, stanse bruken, eller betale erstatning for økonomisk tap ulempen medfører.

Hva kan advokaten bistå med?
Ofte tror folk at det finnes en offentlig etat for alt, og at de og politiet kan hjelpe. Sannheten er at i de aller fleste saker avviser de blant å ta tak i privatrettslige tvister. Da må en ordne opp selv, og gjøre det korrekt. Da er det greit å kunne bruke en advokat som kjenner disse reglene, og som kan gi deg råd og bistand i denne prosessen. Ta gjerne kontakt på post@skberg.no